I et rike hvor lyset først brøt nattens mørke
Der himmelens stjerner var menneskets fyrtårn
Ble han født, naken som naturens barn
Med sjelens lengsel, en frihet uten bånd —

                Men hans hender ble snart tynget
                Lenker, smidd av ukjente smeder
                Bar ham ned, som et fjell på hans skuldre
                Og spente hans ånd, slik vinden stanser ved fjell —

Hvorfor, spør du, er dette vår skjebne
Hvorfor binder vi oss til jordens lover
Når hjertets rytme er skapt for vinden
Hvorfor reiser vi murer rundt oss selv
Og bygger bur med egne hender
Når vi drømmer om å fly som ørnen
Fri og uten tidens stramme bånd —

                I begynnelsen gikk han lett
                Hver fot satte spor i jomfruelig jord
                Men snart falt skygger over hans vei
                Og med hver ny dag kom nye lover
                Som langsomt snørte ham inn i systemets vev —

For der hvor jorden og skogen var hans hjem
Kom konger og herrer, med sverd og penn
Og skrev ham inn i en ny skjebne
En skjebne der frihet var et løfte
Et løfte som ble holdt, men bare i ord
Mens han bar byrden av et fanget sinn —

                Mennesket er født fritt, sier vi
                Men hva er frihet når den måles med gull
                Når skogene han vandret fritt
                Nå er markert med grenser
                Og stier er lagt med tunge lover
                Som lenker føttene, selv om hjertet flyr —

For hvert et skritt han tar i dag
Veier tungt under blikket til dem
Som skrev lover på jordens rygg
Og bandt ham fast i tidens lenker —

                Og slik går han, fra dag til natt
                Uten å vite at drømmene som føder ham
                Snart vil bli kvalt av pliktene
                Som tynger ham som bly på brystet —

Hans frihet, en skygge av det som var
Bøyd under det som skal bli
Et speilbilde av en tid som gikk tapt —

                Likevel, i hans øyne brenner et lys
                Et håp om at en dag vil lenkene breste
                Som solens stråler bryter over fjell —

For mennesket er født fritt
Og selv om lenkene smir seg strammere
Er hans ånd et hav uten grenser
Som aldri vil la seg temme helt.

---

        © Dominik Alexander / 2024